Vi har jobbet litt videre med Filmheisidéen fra idébanken. Idéen går ut på at pulikum går inn i en heis og blir med på en tidsreise tilbake i filmhistorien. Inne i heisen velger man et årstall, og heisen tar deg til det årstallet. Tanken er da at heisen går opp eller ned og slipper publikum ut i et rom som gir en følelse av å være i det valgte årstallet. En muligens litt urealistisk måte å gjøre dette på er å lage en etasje til hvert år i norsk filmhistorie. Rommene viser tidsriktige filmer og er innredet med etter den gitte tidsånden. Dessuten har publikum mulighet til å (på en autentisk måte) søke i tidsrelevant informasjon om film (skuespillere, regissører, titler osv.) Dette blir da et tårn med ca hundre etasjer og ville blitt et herlig landemerke i Oslo, og idéen med et rom til hvert år er vel den ultimate måten å gjøre dette på. En enklere og mer realistisk tanke er å ha kanskje to rom som heisen vekselvis slipper publikum ut i, og i disse rommene er kulissene digitalt utskiftbare. Ved å kunne projisere på vegger, tak og gulv kan man raskt foreta “sceneskift”, og gjøre rommet klart for en ny gruppe publikummere. En mulig ulempe med idéen med to rom er det kan bli kø og en ny gruppe venter på å få ta heisen. Man risikerer å ikke få være i rommet så lenge man vil, og interaksjonsaspektene kan blir svekket. At publikum evt får en gitt tidsbegrensing kan gjøre at besøket i dette rommet bør være regissert og tilmålt, som en servert reise i tid, ikke er valgfritt løp. Det kan være mulig å forlenge tiden publikum har i “sin vagte tid” ved at man blir “sluset” inn i nye rom etterhvert som nye folk kommer til, men det vil muligens forringe kvaliteten dersom man blir avbrutt midt i opplevelsen. Vi kan eventuelt gjøre hele instalasjonen til en eksklusiv opplevese der man må løse en dyr billett eller finne “passordet” eller en “hemmelig billett” et annet sted i museet. Her er det en del ubesvarte spørsmål som må løses før vi kan jobbe videre meddette konseptet.